Ti på topp 2014 er fullført :-)

Dagene raser avsted, gjør som regel det når man trives på jobb. Har en gruppe elever på en friluftslivgruppe på torsdager, o’lykke, det kan bli megabra når nesten alle rekker opp handa og sier at de forventer fjellturer 🙂

På kvelden dro jeg og Åshild på Northern Runners trening, det er lenge siden sist, men det skal jeg prøve å komme meg på oftere. Nå som jeg ikke har PT-treninger lenger har jeg jo oftere mulighet på mandager og torsdager. Denne torsdagen var det løping opp på Rødtind og på vei ned hjalp vi til med å bære planker til klopper nedover fjellsida. Puh, det var tungt. Men gratis styrketrening sier man ikke nei til.

Fra Rødtind

Fredag blei en god jobbedag og jeg dro rett ned på Evo nord for å løpe intervaller. Farta mi er ikke som den var i våres, det er helt sikkert.
Løp 4x4min på 5% stigning! Farta var ikke som ønskelig. Men, men … Etter en liten gåpause kjørte jeg 10x1min på 1% stigning. De 6 første kjørte jeg på 16km/t og de 4 siste på 16,5 km/t, det er jeg mer fornøyd med.

Vi blei enige om at reker var god fredagsmat og da blei det mat seinere på kvelden 🙂 Christian forsvant ut på løping og jeg kjørte over på Kvaløya og fikk meg en deilig tur opp på Finnlandsfjellet. Noen ganger er det bare så deilig å få litt aleine tid, nyte naturen og få tid til å tenke litt. Været var jo helt upåklagelig.

Lørdag deltok jeg på Hamnaløpet, første gang for min del. 7,2 km løype i kupert terreng. Herregud, det var slitsomt :-p det var godt å få kjørt seg skikkelig, høy puls og vondt i pusten. Det hadde jeg godt av 😉 Det var mange gode på startstreken så jeg er fornøyd med 34.06 og 5. Plass.

På ettermiddagen tok Chr og jeg en tur på Bua. Vi fikk flytta alt av møbler og annet inn i den delen der jeg allerede har malt gulvet. Helt utrolig at vi fikk plass til alt. Jeg vaska over gulvet og gjorde alt klart til grunning.

Upåklagelig utsikt fra Bua

Klart for maling

Som prikken over i’en denne dagen laga Chr den gode middagen. Fylte koteletter med ris og salat, og selvsagt rødvin 🙂

Idag stod jeg opp og kjørte ut på Bua. Jeg grunna raskt gulva og rydda litt rundt anekset. Tåka lå tett som bare det, men sola jobba godt for å trenge igjennom og jeg visste at den ville lette ila kort tid 🙂 Jeg var hjemme igjen allerede kl 11.

Halv tolv henta Åshild meg, hvile er oppskrytt 😀 Ut på tur i godværet, ikke no anna sted det går an å være. Idag gikk turen til Gorzelvtind 1072 moh. Dette er min 21. topp, og dermed har jeg tatt alle Ti på topp turene i 2014 🙂 Vi fant ut at vi skulle gå vinterruta opp, den er ikke merka, men toppen så vi jo. Dvs at vi bare gikk rett opp, ikke no å lure på, gjennom bregner og opp skogen. Over skoggrensa var det kjempefint å gå, det var bratt, men ikke sånn dette ned bratt. Opp kom vi i et fantastisk vær med fantastisk utsikt. Yes 🙂 Jeg greide det 🙂

Åshild hadde fullført alle for tre uker sida 🙂

Herregud, jeg er så glad for jeg har Åshild som venn 🙂 Ho er helt super 🙂 og jammen diska ho ikke opp med pannekaker og nyplukka blåbær 🙂 Nam, Nam 🙂

Pannekaker og nyplukka blåbær

Trippelen

Da jeg våkna på søndag var jeg uthvilt, selv om jeg hadde vært våken noen ganger. Våkna flere ganger fordi jeg var fortvila over at jeg hadde meldt meg på trippelen. Å løpe opp Tromsdalstind er rett og slett ikke morsomt og fjorårets opplevelse var alt annet enn bra. Da kom jeg nest sist opp og var i år overbevist om at jeg kom til å komme helt sist. Jeg hater å tape og å havne så langt ned på resultatlista er et kjempenederlag 😦

Allikevel er jeg klar med startnr på brystet når Åshild henter meg, nederlaget er om mulig enda større ved å trekke seg. Tankene er ikke akkurat positive før start, men jeg kjenner at beina er jo fine, ikke rart med det dårlige tempoet jeg hadde på Ultraen 😦

Starten går og jeg løper ganske greit opp til Svarthammeren på 35 min, det er ihvertfall 5 min bedre enn fjoråret.

Meg og Bjørnar Foto:Truls Melbye Tiller

Videre opp forbi Folkehjelpshytta og opp til Salen går det også greit, det var ikke så langt som i fjor (!) og bare en gang tenker jeg tanken at dette er pyton. Rett over Salen snur jeg meg og ser Åshild, den fjellgeita, midt i fjellsida. Da blir det bare fokus på å komme før ho opp. Et mål av gangen, kommer jeg dit opp før ho tar meg igjen er jeg glad 🙂 Foran meg, ikke så veldig langt heller, ser jeg Maria, det er også uvanlig. Ho bruker å parkere meg i bakker!<a

Og opp kom jeg, med Maria 4 min foran, Åshild bak meg . Tida mi var også 15 min bedre enn i fjor 🙂 Tindløpet blei rett og slett en opptur, spesielt etter at Ultraen var litt skuffende.

Helga oppsummert: Pers på alle tre løpa og det inntrykket jeg sitter igjen med er at dette kan jeg KANSKJE gjøre igjen.

Trippelpallen

Dagene etter ultrahelga har vært fine. Beina har vært perfekt, men allikevel tok jeg meg treningsfri på mandag, tirsdag løp jeg ei drøy mil og idag har jeg trent styrke på Evo nord, kommer til å holde meg der fremover…..

Jeg synes det er fantastisk gøy å jobbe som lærer igjen og klassen virker helt utrolig bra. Derfor gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. 🙂 Snakk om å være heldig 😀

Tromsø Moutain Ultra, 50 km

Endelig ny Ultra og det eneste løpet jeg virkelig ser frem til i Trippelen.

Åshild henta meg halv åtte, jeg var klar, hadde pakka sekken. Jeg hadde sove sånn greit, skulle nok ønska at jeg var mer uthvilt, men det er ofte sånn før ultraløp.

På bussen fra TUIL-arena til Snarbyeidet skravla jeg med Åshild, fikk i meg litt mer mat og drikke, litt venting blir det før starten går. Da er det viktig å dokumentere og legg ut på Facebook 😉
Mange har forventninger til meg, det er hyggelig det, men idag visste jeg at det kunne gå skikkelig dårlig eller skikkelig bra. Har nok ikke hatt den beste oppladningen og næringsinntaket har mildt sagt vært dårlig denne uka

Radarparet klar til start

Foto :Thomas Føre. Jeg tilbake etter et dobesøk 😛

Starten gikk greit, jeg løp hele veien opp til Trollvassbu (5km), beina føltes lette og fine og jeg blei ikke stiv. Perfekt. Hvilket løpsopplegg andre hadde brydde jeg meg ingenting om. Mitt løp er mitt løp. Ved Trollvassbu drakk jeg litt sportsdrukk og løp videre.

Mange løp fra meg der, drit i dem! Etter ca 7 km fra start tråkka jeg venstre bein i et hull og der lå jeg langflat :-p Auu, venstre ankel hadde fått seg en vridning, men siden jeg er relativt 😉 sta så lot jeg ikke ankelen få vilja si og løp videre. Like greit å bare fortsett, ikke la den bli kald. I starten var det vondt. Men etterhvert gikk det helt greit. Adrenalin er greit å ha 🙂 Mot Nonsbu kjentes beina fine ut, men jeg fikk liksom ikke opp farta, løp gjorde jeg hele veien, men mangla på en måte energi. Jeg prøvde å fylle på med prolong og barer, det hjalp litt, men jeg skjønte raskt at det ikke kom til å gå så bra som jeg ønska idag.

Jeg la bort planen om å løpe under 6 timer, Ultra er først og fremst opplevelse og hvis jeg skulle jage en tid som gjorde at det bare blei pes, så er det bedre å bryte. Det tenkte jeg faktisk på å gjøre også, men det sitter langt inne å få DNF (did not finish) på resultatlista.
Været var perfekt for løping og fjella i Tromsø er jo best, så her var det bare å nyte og løpe så fort jeg kunne idag.

Foto: Kristin Benjaminsen Borch

På Nonsbu måtte jeg på første dotur :-/, hvis man ser bort fra de to før start :-p Irriterende. Jeg fikk i meg litt drikke og løp videre. Litt oppi bakkene måtte jeg gå litt for første gang, i fjor gikk jeg mye tidligere. Klapp på skuldra til meg 🙂
Ikke syns jeg bakken mellom Nonsbu og Blåkollkoia var så lang og bratt som i fjor heller. Gikk jo greit det 😉

På Blåkollkoia var det mer drikke og jeg forsvant fort videre, ville komme meg til «Drepern» så fort som mulig for å bli ferdig med den. Alle snakker om den med gru. Etter et langt stykke med masse småbekker og våtepartier kom jeg fram dit og begynte å gå oppover, etter et dobesøk :-p Jada, det går oppover, men bratt?? Nei, ikke akkurat. Jeg gikk liksom hele tida og venta på at det bratte skulle komme, men nei, eller jo kanskje, helt på toppen i max 20 meter. Hehe, lett :-p

Fra Drepern til Skarvassbu er det ikke langt, men steinete og det er lett å sette fotan feil, ikke bra for ankelen nei, men det gikk greit. Rett før Skarvassbu måtte jeg igjen på do. Herregud, slitsomt og til tider vondt i magen….
Jeg kom meg forbi den hytta og ganske greit ned til elva innerst i Tromsdalen, med kun en dotur.

Foto: Rune Bakkejord

Der var det tre kollegaer, koselig å prate litt og få seg en to-tre minutter.
Det er nå løpet starter for meg, den siste delen liker jeg best. Er ikke glad i motbakkeløp, men det kan godt gå litt oppover, bare det går ned igjen.

Opp Svarhammeren tok jeg igjen Herdis i NR ( ho løp halvultraen 25 km), da blei det litt skravling, men jeg parkerte ho fort. Syns ikke den bakken var så lang som i fjor heller! Ved Røde Kors hytta går det bortover igjen til man tar av mot Bønntuva.

Foto: Anne With Andreassen

Jeg tok igjen noen ultraløpere, men flere halvultraløpere. Motiverende. Problemet mitt nå var at det var så og si umulig å gå på do. Over tregrensa er det lite å gjemme seg bak og det var løpere i løypa hele tida.

I fjor syns jeg det var evig langt opp til Bønntuva, men i år er jeg skråsikker på at det var kortere – og mye mindre bratt! Hehe. Bønntuva gikk greit og nedstigninga til Fløya og Fjellheisen også. På vei ned fra Fløya traff jeg en fra Tromsø Løpeklubb som hadde møtt veggen. Uff, det er ikke artig altså, stakkar 😦 Da vi dro hjem tror jeg ikke han hadde kommet i mål, men han sa han skulle fullføre. Ser på resultatlista at han desverre ikke gjorde det 😦 .

Ved Fjellheisen stod det flere NRere på post og det var entusiastisk heiing 🙂 Kjempegøy, spesielt Hlin som hoppa opp og ned 😀 Fra Fjellheisen til mål er det 10 km og jeg så på klokka at jeg mot alle odds ville klare å perse, åssen gikk det til liksom? Ikke under 6 timer, men med en sånn dag er jeg jo fornøyd bare å greie å fullføre.
Friskt mot, uten dobesøk 😉 løp jeg videre.Jeg tok igjen løpere på vei ned til Djupdalen og enda flere nedover i Tromsdalen.

Djupdalen Foto: Sindre Torp

Foto: Sindre Torp

Har finni ut at jeg er ganske så rask på slutten og blei klokka inn på tida 6.09.26. Godt løpt, tross alt.

I mål

Etter løpet sitter jeg igjen med en følelse av at det er litt surt at det blei som det blei idag, trur nemlig at jeg kunne kommet godt under 6 timer, men sånn er det.
Dessuten har jeg skjønt at jeg har flytta noen barrierer denne sommern, for de bakkene og fjella som jeg før syns var bratte er jo ikke akkurat det 🙂 Ikke sammenligna med Hornindal og Meråker ihvertfall 😀

Neste år, da….. 🙂

Radarparet ferdig med to av tre løp

En litt vel hektisk uke

Klassen min virker helt suveren 🙂 Gelder meg kjempemasse til å bli bedre kjent med dem.

Jeg kom meg på Evo etter jobb, det er på trening jeg henter energi og lader batteriene 🙂
Jeg kjørte samme programmet som sist uke, bare med ett sett mindre fordi jeg for all del ikke ville bli stiv. Syns jeg var flink og fikk til ei god økt.

Da jeg kom hjem fikk jeg en beskjed jeg ikke var så happy for, men som ingen kan no for, så da var det bare å gjøre det beste ut av det.
Jeg blei bedt om å jobbe på en annen skole i byen fra etter lunsj onsdag og ut uka. I administrasjon. Det viser seg at jeg er en av få som kan et timeplanprogram og da var det bare å trå hjelpende til. Samtidig forsvinner jo ikke min opprinnelige jobb, så jeg har jobba noen timer denne uka for å si det sånn :-p føler meg litt splitta.

Heldigvis har jeg evnen til å skru litt av når det blir for mye, så onsdag blei det en kort tur i lysløypa med Chrsitian 🙂 Lavt tempo, 6-7 km, helt perfekt 🙂

Torsdag dro jeg ut på Bua etter jobb, fikk med meg Åshild 🙂 Litt småjobbing der før vi tok en tur opp til Forråsen, opp og opp, den er bare 225 moh, men fin tur og vi fikk prata masse 🙂

God å ha Åshild når jeg har altfor mye å tenke på. Har sagt ifra til folk om ting jeg ikke er helt fornøyd med, det er nok tvilsom at det hjelper noe, men da har jeg ihvertfall sagt i fra! Har bestemt meg for at da får jeg gå videre uten disse, synd, men jeg orker ikke være noen 2. sortering.

Idag var første dagen i Tromsø Moutain Challenge, ekstremløpet. Dvs fra TUIL-arena og opp til Fjellheisen. Herregud, bare slitsom :-p

Jeg løp faktisk 24 sek fortere enn i fjor, noe som overrasker meg. Etter denne h…jobbuka er målet bare å klare å gjennomføre helga. Altfor mye jobb, altfor lite fokus på løp og altfor dårlig næringsinntak. Dårlig kombo!
Hadde vært utroliggøy å perse i morra, men det kommer neppe til å skje. Jeg får nyte turen, det er jo tross alt det morsomste jeg veit å løpe 🙂

Skilpaddefart

Jaja, nok et karuselløp gjennomført og det er ingenting å skryte av. Resultatet er ikke overraskende, men likevel altfor dårlig!! Ett minutt dårligere tid enn i mai på samme løypa. Jeses, SKILPADDEfart 😦 Med den her formen skal jeg være glad hvis jeg greier å gjennomføre trippelen til helga! Hmmm – skal ihvertfall kose meg på Ultraen, de to andre løpa blir ikke engang gøy!!

I morra kommer elevene og jeg skal møte den nye klassen min. Sommerfugler i magen 😉

Arbeid på Bua

Jeg har lova Chrsitian å bruke tid på Bua i helgene, ikke neste helg, da er jeg opptatt 😉 Det er midlertidig ikke så lett når ungene ikke vil være med. Da blir dem aleine hele dagen.

Vi dro avgårde lørdag formiddag for noen få timers jobbing, siden det er Arctic Race of Norway i helga så er masse veier stengt. Vi fikk malt deler av gulvet og begynte å fjerne takpapp på anekset.
Vi var hjemme og fikk handla før veien stengte noen timer.

Bua

Håkon laga grove vafler da vi kom hjem 🙂

Siden jeg er på etterskudd jobbmessig blei det et par timers jobbing på meg før Hege inviterte meg med på en sykkeltur. Det passa helt ypperlig på en planlagt treningsfri dag. Da blei det 15 km rolig sykling. Perfekt 🙂

Søndagen ville Kvaløya være stengt fra 12-17, så jeg stod tidlig opp og dro ut på Bua. Det er ikke rare gulvet som skal males så det er fortgkort. Fantastisk vær gjorde at utsikten var upåklagelig.

En liten mus jeg traff på

Kl 9.30 var jeg hjemme igjen, da hadde ikke Chr stått opp enda 😉

Han dro utover sånn at han rakk ut på Bua før tolv og blei der til veien åpna igjen. Alle ungene forsvant ut en stund så jeg dro bort til Åshild og hjalp ho å sette sammen noen hyller ho hadde kjøpt. Skikkelig Pompel og Pilt arbeid 😀

Som belønning tok vi oss en joggetur lysløypa. 14 km blei det, deilig 🙂

Middag, fotballkamp på Henrik og kino på de to minste fylte kvelden. Jeg blei redda fra en kald time på Bjerkakerbanen da Åshild trengte hjelp til sette på skapdørene på hyllene. Som takk fikk jeg kantareller. Nam nam.

Klar for ny arbeidsdag i morra.

Nytt skoleår

Det var på langt nær så tungt å stå opp på torsdag og første arbeidsdag ene det bruker å være etter ferie. Trolig skyldes det at jeg har stått opp tidlig siden jeg kom hjem til Tromsø for litt over en uke sida.

Jeg gleda meg til jobb, alltid godt å se igjen kollegaene mine og jeg bynner også som vanlig lærer igjen, etter ett og et halv år som fagleder. Nå blei starten litt vel hektisk. Siden jeg har lagt timeplan så er det jeg som må svare på alle spørsmålene rundt det. Greit nok, men samtidig får jeg jo ikke planlagt noe til eget arbeid. I tillegg var det helkrise på en annen skole i byen, der timeplanene ikke er klare og ulike faktorer gjorde at de hadde ingen som kunne timeplanprogrammet. Da blei jeg henta inn, siden jeg kan det litt. Fagledern som egentlig hadde slutta før sommern kom også og jeg fikk lært ho litt slik at ho kunne jobbe videre med timeplan. Jeg kom meg tilbake på jobb, men da var arbeidsdagen nesten over.

Jeg hadde tre timer til disposisjon mellom jobb og sosialt samvær med kollegiet. Den tida brukte jeg selvsagt på Evo. Jeg kjenner at jeg har lite fart i kroppen for tida, naturlig når det bare har blitt lange løp og lite konkurranser utenom det, men da må det jo jobbes med. Det blei ei mølleøkt. Først 8×2 min. Greit gjennomført, skulle selvsagt ønske at jeg greide å holde høyere fart, men, men… Så løp jeg litt bakke i ca 10 min før jeg kjørte 8x45sek. Farta her er jeg mer fornøyd med. Jeg puste og pesa noe fryktelig når jeg var ferdig, så innsatsen er det ingenting å si på 😉

Jeg tok bussen rett tilbake på jobb og rakk det sosiale samværet 🙂 God mat og artig underholdning 😀 Selvsagt greier jeg ikk å gå hjem, men må bli med ut på byen. Erre mulig…. Jaja, seint blei det, men artig var det 🙂

I dag var jeg vel litt redusert kan man si. Jammen godt dagen starta med en times gåtur i lysløypa sammen med kollegiet 🙂 Masse spørsmål i dag også om timeplan og slikt, gleder meg til alt blir fiksa sånn at jeg kan konsentrere meg om lærerjobben. Er jo selvsagt på etterskudd, så det blir nok jobbing i helga. Må jo være klar når elevene kommer på tirsdag 🙂

Middag slapp jeg å tenke på, den fikk vi hos svigermor 🙂

Kl kvart over ni blei det en rolig løpetur i lysløypa , drøyt ei mil på litt under timen. Perfekt, og beina var ganske bra også. Litt styrketrening i helga, karuselløp på mandag, så er jeg klar til trippelhelga. Eller klar for Ultraen på lørdag, de to andre løpa skal jeg bare gjennomføre fordi jeg har lova Åshild det.

To siste fridager

I går våkna jeg til strålende vær, jeg kjørte Christian på jobb og dro rett ut på Kvaløya, litt forbi Grøtfjorden. Målet var Styrmannstind 995moh. Meninga var at Åshild skulle være med, men ho var opptatt før kl. 10 og jeg hadde behov for en tur aleine, tenke litt

Av ei venninne hadde jeg fått vite at jeg ville grei å nå toppen på 1 t og 30 min. Nedenfra så det bratt ut og det gikk det rimelig bratt oppover fra start av, det liker jeg 🙂 Aleine kan jeg gå i det tempoet jeg vil og litt puls ønska jeg. Underveis mista jeg merkinga litt, men jeg skulle jo opp, så det var bare å gå rett opp 🙂 1 t og 9 min etter start stod jeg på toppen. Slett ikke verst. Kanskje jeg greier en litt raskere tid opp Tromsdalstind neste søndag. Hadde jo ikke gjort noe, for fjorårets løp var rett og slett en begredelig affære for min del 😦 Hadde jo turgåerfart 😦

Utsikta på toppen av Styrmannstind var jo bare helt fantastisk 😉

Etter en liten pause, gikk jeg ned igjen. Halv ett var jeg hjemme i Tromsø igjen 🙂

Jeg nærmest snudde i døra, tok bare med meg Håkon og hans tursekk, de andre ungene foretrakk å være hjemme. Vi kjørte ut på Bua der jeg grunna resten av plattingen ute og gulvet inne. Fort gjort.

Jeg så på klokka, 13.30, at vi ville rekke å gå på Vågtind 847 moh og hjem til kl 17.30. Så da gjorde vi det 😉

Starten på denne toppen var litt kjedelig, var litt langt å gå til foten av fjellet og verken Håkon eller jeg er noe spesielt glad i bortoverbakke 😉

Håkon var bra sliten da vi nådde ca. 500 m høyde, sola steika og det var fryktelig varmt. Vi tok en pause der for vi traff en tidligere elev av meg og faren. Tror Håkon syns det var godt med en pust i bakken, for han veit jo at mora er dårlig på pauser 😀

Vi nådde toppen på ca 1 t og 30 min, da var det bynt å skye over, akkurat som det var meldt. Tursjokoladen Kvikk Lunsj var med, den heiv vi innpå før vi gikk ned igjen.

Hjemme i Tromsø rakk jeg i dusjen, hente Christian på jobb og rakk akkurat møtet jeg hadde på Alfheim kl. 18. Ja, det er tydelig at hverdagen er på vei tilbake.

Idag var det gråvær og regn og etter en litt roligere morra fikk jeg rumla meg på Evo. Er ikke like motivert for sånn trening, men det må til. Jeg hadde faktisk laga et opplegg til meg sjøl på forhånd. Eksperter hadde nok sagt at det var ikke de best sammensatte øvelsene, kanskje. Jeg har nå ihvertfall bare prøvd å kopiere litt av det jeg har lært av styrketreninga de siste åra. Kanskje jeg skulle ha fulgt litt mer med i timen sånn at jeg faktisk hadde registrert litt mer om hvordan treningene har vært satt sammen. Men jeg klarer meg nok.

Er fornøyd med treninga, kjenner det nok godt i morra. Alt var bra gjennomført, men unntak av intervallene jeg skulle ta på slutten. Hadde tunge bein og uten noen til å pushe meg så blei det bare tull. Neste gang, da…….

Resten av dagen har jeg stort sett slappa av. Tenkt masse, men sånn er det når man gjør valg man tror er rett, men ikke er sikker og sier ting man ikke burde. Uff, jaja, får håpe jeg greier å rette på litt av det.

Dessuten prøver jeg febrilsk å fortrenge at jeg starter på jobb i morra 😉

Nonstind

I går blei det jobbing på Bua, nå er det klart for grunning inne på gulvet. Ser jo ut som ei hytte igjen 🙂

Etter Bua kjørte vi ut på Hillesøya for å ta Hillesøytoppen 🙂 Håkon er bare helt genial. -Mamma hvor langt tid står det at det vil ta? – 1-2 t tur/r. – ok, da bruker vi en halv time tur/ retur. Og jaggu trur du ikke han har rett 🙂
Kjempefin liten topp.

Verdens beste turkamerat og jeg på Hillesøytoppen

Utsikt mot Håja

Utsikt mot Sommarøya

På vei hjem bladde Håkon i boka og sier: Hey, Nattmålsfjellet, det har jeg ikke tatt. Nei, da var det bare å stoppe der å ta den også. Hehe, og han satte seg et mål om 40 min tur/retur – og det greide han. Christian og jeg kom en stund etter 🙂

For meg blei det en lett treningsdag 🙂

Idag våkna jeg til pent vær og en avtale med Åshild. Endelig skulle vi får løpeturen vi har snakka om så lenge. Nonstind 1113 moh.

Vi starta i Tønsvika kl 10 og løp storedeler av veien opp til Nonsbu. Vi brukte ca 50 minutter på det. Tørt og fin var det også. På Nonsbu traff vi et par som også skulle på Nonstind, men med et anna tidssskjema enn oss 😉

Åshild ved Nonsbu

Videre fra Nonsbu var det ikke like lett å løpe. Jeg syns lyng og myr er tungt, men litt fikk vi løp før vi kom til tindfoten. Vi syns det var dårlig merka og fant ut at det var like greit å gå rett opp 🙂 Det var jo dit vi skulle, selv om kartet sa at vi skulle gå litt rundt noen knauser.

Vi kom opp og fikk en fantastisk utsikt mot Nonsbu, Tromsdalstind og Tromsø. Andre veien var det litt tåke.

På toppen av Nonstind 🙂

Nedturen gikk også bra. Og vi løp stort sett hele veien fra Nonsbu og ned. Kl. 15 var vi nede ved bilen igjen. 5timer t/r er ikke gærent 😉 Jeg kjente det litt i kneet, et tegn på at jeg snart skal roe litt ned før trippelhelga 😉

Idag har jeg også gjort et valg ang trening som jeg trur er det beste for meg, men som jeg allikevel er fryktelig lei meg for 😦 Skal nok klare det, men at det blir like morsomt som før tviler jeg på. Sånn er det, men det er jo bare meg sjøl det går utover.

Muskler er ferskvare :-p

Etter å ha vært på jobb noen timer i går fikk jeg romla meg bort på Evo. En god stund sia siste styrketrening :-p Og fordi det var lenge sida tok jeg det rolig, ikke for tungt på, men nok til at det blei trening. Knebøy, thrusters, kettleswing og noen øvelser på armene stod på programmet. Jeg var fornøyd med treninga da jeg gikk ut derfra.

Resten av dagen blei rolig, fikk klipt resten av plenen før det blei tacomiddag. Åshild kom innom med nyplukkede multer så da var desserten sikra også 🙂

Og hva skjer når jeg våkner i morrest? Jo, da er jeg selvsagt støl. Erre mulig!!! Enda jeg prøvde å ikke legge så mye på. Jeeeses! Ikke det at jeg var så fryktelig støl, men jeg merka det både på forside og bakside av lår. Jeg merka det mer enn etter Meråker! Altså, hva er det med meg da? En snau time på Evo med noen få beinøvelser = støl! Over 12 timer i aktivitet/løping i fjellet = ikke støl. Forstå det dem som kan. Det jeg veit er at muskler er FERSKVARE. Løping har jeg jo gjort i hele sommer, det har jeg ikke med styrketreninga. Er jo bra med ferie også. Det er bare en ting å gjøre, det er å fortsette med den styrketreninga, for det blir bra, og skadene holder seg stort sett unna 🙂

Det blei Bua-jobbing idag . Christian har gjort masse i sommer. Flinking 🙂

Etter Bua fikk jeg og verdens beste turkamerat oss en fjelltur. Og siden det er lørdag var lørdagsgodtet med 🙂 Ullstind var målet. Herregud å flott. Tenk at folk sitter inne å ser på TV når man kan oppleve dette. Ufattelig 🙂 Heldig er jeg også som har en å gå sammen med 🙂