Livet og sånt….

Januar har vært litt spesiell – masse positivt og artig , men også en påminnelse om at livet har en ende.
Denne gangen var det heldigvis et langt liv som tok en ende. Mye lettere å akseptere det enn når noen yngre går bort, men allikevel vemodig og trist.
Farmor blei 95 år gammel og var klar i toppen til ho fikk et stort hjerneslag i beg. av mnd, det våkna ho aldri av.
Vi var heldigvis alle hjemme i Sandefjord i jula og fikk snakka med ho. Det er godt å tenke på nå.
Denne helga, langhelg blei det, har jeg vært i Sfj, i farmors bisettelse. Det var en flott og verdig avslutning. Flirte godt både i kapellet og på minnesamværet etterpå. Det er så mange ting jeg hadde glemt, men som jeg blei minna på. Blandt anna alt ho bake og laga av mat. Det vakke mye lettprodukter det, gitt 😉 Hehehe. Jeg kom på alle torsdagene jeg løp opp bakken til farmor og farfar sitt hus for å få hjemmebakt brød med smør og sukker på. Mmm, det fikk vi kun der 😀

Når jeg er på trening så teller jeg alt, absolutt alt. Jeg veit godt hvor mange burpees jeg tar på ett minutt, eller hvor lang tid det tar å ta 30 kettleswing. Jeg er vel kanskje den eneste som veit hvor mange ganger høyrefoten settes i bakken på en ett minutts intervall på 17 km/t. Hehehee.
Husker godt jeg en gang var så sliten på mølla og hadde 3 spurter igjen… Det eneste jeg greide å fokusere på var at det var drøyt 90 skritt med høyrefoten – tilsammen. Jaja, kanskje ikke helt A4 😉
På minnestunden fant jeg ut at det har jeg arva av farmor… ho telte visst også alt 😉

Treningsmessig har formen og innstillinga vært stigende. Det er godt å ha et fokus, og spesielt når målinger viser at jeg er på rett vei også. Det har blitt mer løping enn før jul, samtidig er jeg på langt nær så «stressa» på at jeg må følge en oppsatt plan. Den er der i bunnen, men konsekvensen av at det blir en dag uten trening eller en anna type trening er ikke så stor.
Jeg trener veldig lite i forhold til ultraløperne sørpå, men jeg hevder meg godt nok for det 😉

Tilbake på sporet – heldigvis

Det er jammen frustrerende når ting ikke fungerer og det jeg vanligvis syns er gøy, plutselig ikke er moro i det hele tatt. Hmmm…Hvordan kommer man seg ut av ei sånn floke??

Denne gangen stolte jeg på at jeg ville finne tilbake til gleden med trening bare jeg fortsatte litt – og det funka 🙂 Forrige uke var frustrerende i starten, men det kom seg, og denne uka har det vært bra treninger. Både PT-øktene og løpeøktene.

Nok av folk, ca 106 😉

Denne uka har jeg igjen greid å pushe meg når jeg egentlig har hatt mest lyst til å gi opp, og det har jeg hatt lyst til. Når jeg blir bedt om å ro det forteste jeg kan på romaskina, og det er en øvelse jeg IKKE liker, da er det med det mentale jeg må jobbe. Steike være jeg var sliten på torsdagen og da jeg var ferdig med 1000m hadde jeg mest lyst til å si: «Det der utsetter du meg ALDRI for igjen!» Heldigvis var jeg så sliten at jeg ikke fikk fram ett ord, eller så hadde han vel bare flirt av meg 😉 Trur nok jeg må gjennom det samme til uka 😛 Etterpå er jeg jo storfornøyd med å klare å presse meg – det er jo moro – ETTERPÅ 😀

De er uansett deilig at kroppen er mer tilbake til normalen og at jeg ser ut til å ha fremgang 🙂

24 Fitclub Tromsø sentrum går også sin gang. Telte akkurat opp på listene og vi har nesten 200 deltakere. OMG 🙂 Jeg har hat min første utetrening i år og fikk god tilbakemelding. moro, moro 🙂 Mye jobb, men veldig givende 🙂 Vi er et godt team av instruktører som jeg trives godt sammen med.

Tromsø Warriors

Et par turer har det blitt på meg denne uka også, e det rart jeg trives 🙂 Tur til Charlottenlund med friluftsgruppa på torsdag og tur til Rødtind med Åshild i dag 🙂 Nice.

Pompel og Pilt

Neste uke skal jeg virkelig gjøre en innsats på PT-timene, herregud å gøy 😀

Ferdig med 3x8min på Evo 😛

2015 – nytt år og nye muligheter

Trening

Tja, året kunne vel ikke starta dårligere 😛 Første løpetur av året blei Mørketidsløpet i Tromsø. En gedigen løpefest. I år blei det igjen rekord med 1200 deltakere fra 31 nasjoner 🙂

Jeg merka allerede etter 2 km at dette ikke kom til å bli noe bra løp, men at det skulle gå så dårlig 😦 Grr. Jeg syns rett og slett det jeg presterte på lørdag er flaut. At det går ann 😦 Dårlig form, ok, men det får være grenser. Å løpe halvmaraton på 1t og 40 min er altså helt håpløst dårlig! 😦 Bare å glemme så fort som mulig.

Treningene etterpå har heller ikke vært noe å skryte av. Først P- time kunne jeg ønske jeg hadde droppa. Det var begredelig. Etter hvert har det gått litt bedre, men er altså i elendig form 😦 Jaja, nå kan det jo kun gå oppover. Den største utfordringa er faktisk å få med hodet, at det trur på at jeg kan komme i form igjen.

Ellers har jo det nye året ikke vært så verst. Noe er jo ikke like hyggelig, men det er livets gang.

24FITCAMP TROMSØ SENTRUM

Det morsomste i år ha vært oppstart av ny fitcamp i nye lokaler 🙂

Steike være 119 stk. på infomøtet på tirsdag og 108 stk som tok testen i dag. OMG , at det er mulig 🙂 Nå gleder jeg meg til flere kostholdssamtaler og treninger. Jeg skal seff ha treninger ute. Liker det aller best og de blir løpsrelatert.

Det blir noen spennende uker fremover.