Min desidert artigste treningsuke :-)

Denne uka har det vært vinterferie, og i år har vi bare vært hjemme. Ingis har vært på en tur til Narvik og Håkon har vært på hytta med tanta hele uka, men vi andre vi har vært hjemme, Christian har jobba. Det har i grunn vært avslappende og deilig.

Fordi jeg skulle være hjemme hadde jeg sagt i fra om at jeg gjerne ville ha PT treninger på dagtid, og flere treninger enn vi normalt har ila ei uke. Forslaget som da kom i retur var å lage ei HELVETESUKE med ei trening hver formiddag fra mandag til fredag (nå på lørdag morgen syns jeg i grunn det er synd at han ikke jobber i helgene, da kunne vi hatt to øker til 😀 ) Det var en utfordring jeg ikke kunne si nei til 🙂

Vi starta mandag med bakkeintervaller (10×2 min) kombinert med noen øvelser i pausen, det kan vel knapt kalles pause. Denne økta var så tung at jeg rett og slett blei litt kvalm på slutten. Det bruker jeg ikke å bli, men da har jeg i hvert fall ikke bremsa. Og det er dette jeg liker aller best 🙂 Artig å kombinere styrke med intervaller.

Tirsdag troppa jeg opp på nytt, egentlig gleda jeg meg veldig. I dag var det styrke, men det ar alltid kombinert med det vi kalles for pes,altså kondisjon også. Det er ikke mye hvile å få på de 50 minuttene, så mitt fokus var bare å fokusere på en og en øvelse og få igjen pusten i mellom. Jeg syns det er utrolig deilig å kjenne at det verker i musklene og vite at det er lenge igjen. At de må tåle mer… Og som regel så klarer jeg det også.

Onsdag var det ny trening. Jippi. Jeg visste den kom til å bli tøff fordi beina var småstøle fra dagen før. Ingenting er bedre enn å bli pressa ekstra når det allerede er tungt. Det ville jeg aldri klart aleine. Igjen blei det tung styrke innlagt pes. Nå hadde han også lagt inn roing. Og det er ene og alene for å plage meg. Er ikke no god på det. Vi hadde hipthrust (trur det heter det) som var svintunge 😀 Kombinert med no mageøvelser. Hjelpes – var sliten etter den treninga 🙂

Torsdag var igjen klart for intervaller. 5 x 6min med innlagte øvelser i «pausen». Det blei ei tung økt det også fordi beina var mildt sagt støle, men det er tålbart når jeg blir varm. Vi har det ofte litt moro med mine «autistiske trekk». Jeg teller absolutt alt, så ofte er det ikke  nødvendig å ta tida, jeg finner fort ut hvor mange reps det går på 1 min for eksempel. Denne gangen blei intervallene målt (i mitt hode) i antall skihoppere som rakk å sette utfor bakken. Kjekt med mølle med tv, tom kombinert kan brukes til noe fornuftig 🙂 Greide å gjennomføre den økta også :-)Til info, det hopper ca. en hopper i minuttet 😉

Fredag dukka jeg opp nesten litt lei meg fordi jeg visste det var ukas siste. Hehe, underveis i treninga hadde jeg ikke tid til å tenke på det, da var det bare om og gjøre å fullføre. Treningene blei ikke lettere utover i uka. Trur ikke han tok mye hensyn til at jeg hadde  tunge økter i kroppen fra før. Det var lurt, for ellers hadde han helt sikkert fått kjeft av meg. Hensyn får han ta til andre kunder, jeg vil ha det sånn her 🙂

Hadde det ikke vært for god veiledning fra Tony, Herbalife 24 prolong under treningene og Rebulid strenght etterpå hadde jeg neppe klart å gjennomfør denne uka.

Og hvorfor liker jeg dette? Jo, fordi dette mestrer jeg ganske godt. Jeg liker å bli pusha og elsker å bli sliten. Allikevel er det sånn av vi ALDRI tar sjanser. Kjenner jeg det minste som kan være antydning til skade så stopper jeg. Det er det ikke verdt 🙂

Det er vemodig at denne treningsuka er over, men jeg håper vi kan gjøre det igjen en gang sjansen byr seg. Likte i grunn alle treningene, men trur at de intervalløktene med blytunge beinøvelser i pausen er favoritten.

Gleder meg til fortsettelsen, nå skal jeg ta en relativt rolig helg 🙂

Vinterferie :-)

I uka etter Bislett tok jeg det mye mer med ro enn jeg vanligvis greier å gjøre. Klapp på skuldra til meg. Helt utrolig at jeg greid å ta hensyn til beina, for litt småsliten var dem 😉

My arbeid på jobb har det også vært med sluttvurdering av studenter og vmasse elevvurderinger. Fitcamp har jeg også gjort litt av, det er jo alltid gøy 🙂

Avslutninga på arbeidsdagen fredag blei også litt artig. Har ei gruppe gutter i 10. klasse i «Teknologi i praksis», det er en utfordring for meg, men får det no’ til 🙂 Gruppa har fått i oppgave  å lage en vannrakett, fredag etter vinterferien er det konkurranse 🙂 Ei gruppe hadde prøveoppskyting og man kan godt si at jeg skvatt 😀

Det var utrolig deilig å gå på ferie etter det 🙂

Lørdag var fullstappa med Herbalife seminar. Og med Kjell Kirkeng som taler blei det akkurat så bra som jeg hadde forventa. Han er tydelig, flink og ikke mist så respekterer han at folk jobber med Herbalife på den måten og i den farten man trives med, så lenge det ikke går utover andre. Det er noe jeg ikke liker så godt på disse semniara, litt vel amerikanere 😉 Og jeg gikk hjem derfra ganske lei meg og sint fordi jeg veit at mange syns jeg er sur, sær og vanskelig når jeg egentlig bare beskytter meg selv. Heldigvis har jeg en åpen dialog med Ingvild, så ho respekterer det og det er kun det som er viktig 🙂 For produktene, spesielt sportsproduktene, tror jeg på og jeg er stolt av å være endel av Herbalife, på mine premisser 😀

Ellers har det vært rolig i familien Skjeggerud Hansen. Ingeborg forsvant til Narvik allerede før arbeidsdagen var slut på fredag og kom ikke hjem før  nå i kveld. Håkon forsvant på hytta i Øverbygd sammen med tanta og fetteren i går og gudane veit når han kommer hjem 🙂

Sjøl har jeg et treningsprosjekt som jeg kommer til å skrive om seinere, hvis jeg overlever 🙂 i Tillegg er målet å komme seg på none toppturer på ski. den første greide jeg å få til i dag. turen gikk til favorittfjellet mitt, Tverrfjellet. Det er en ikke så lang topp, men veldig fin. deilig å få på seg randoneeskia igjen 🙂 Selv om nedoverturen blei litt slitsom fordi låra var mer enn sure etter treninga på formiddagen. men tida har jeg nok av i ferien 🙂

50 km inne på Bislett Stadion :-P

Ja, noen ganger tenker jeg at jeg trenger en utfordring. Denne gangen valgte jeg Bislett 50 km. Tenk deg å løpe rundt og rundt inne på bane, fristende ??? Nei, bare tanken kan gjøre meg gal….

Ja, uansett har jeg trent frem mot dette, gleda meg – og grua meg. Da dagen endelig kom var jeg i veldig god form, så formen kan jeg ikke skylde på!

Målet var å løpe disse 50 km på under 4 timer – det greide jeg IKKE 😦 Var ikke i nærheten en gang 😦 Skikkelig mislykka kan man si, der dumma jeg meg ordentlig ut.

Jeg starta bra, altfor fort så klart, men det er meg! Ikke syns jeg det var spesielt ille å løpe rundt og rundt heller. Masse hyggelige folk som løp og heia. Fantastisk atmosfære – og alle vil bare ditt beste 🙂 Honnør til Ultra-familien – den er den aller, aller beste 🙂

Ca halvveis begynte jeg å kjenne i leggene – og låra etterhvert, at krampa var på vei, jeg prøvde å justere farta litt ned, men det var for seint. De siste 15 rundene blei et mareritt. Herregu og vondt det er å få krampe. Må nesten flire litt også 🙂 Jeg trodde løp ordentlig, men når jeg setter ned foten peker tåa skikkelig innover og foten og ankelen er helt stiv. Godt det ikke var mer enn et par meter max til veggen. Jaja, sånn blei det i ca. 10 runder. Løpe litt, så tøye når føttene streika for så å løpe videre. Ikke rart tida fløy 😀

De fem siste rundene slapp det litt og jeg greide å lunte i mål. Sånn som det blei på lørdag så var det faktisk en prestasjon å klare å gjennomføre. Det verste er at jeg har en positiv opplevelse av løpet, og tror rett og slett at jeg må delta igjen 🙂

Sånn er næringsmessig funka opplegget helt perfekt, kun Herbalife 24 prolong med lift off 😛

Krampene hadde lite med næringinntaket å gjøre. Ene og alene handler det om at jeg har altfor lite grunnlag på hardt underlag. Jeg skyr det vanligvis og vi helst løpe turer i terreng. Beina tåler rett og slett ikke belastninga. Synd, men sant – spesielt når jeg egentlig er i superform 😉 30 km på asfalt med tempo og krampene kommer. 75 km i terreng (15 timer), ikke engang antydning til krampe!

Har noen snodige følelser nå når jeg har fått det litt på avstand:

1- Jeg er superfornøyd og veldig glad for at jeg deltok. Det var en skikkelig positiv opplevelse og artig å være med.

2- Jeg er fly forbanna på meg selv. De to løpa jeg har vært med på i år har vært helt mislykka i forhold til målsetting. Tida 4 t 16 min er pinlig dårlig, syns jeg 😦 og jeg har mest lyst til å grave meg ned og håpe at ingen nevner løpet igjen!

Snart klar 😊

Hmm, da er det bare en natt igjen før det braker løs. Hjelp.
Mutters puttes aleine flyr tankene – om å gjøre å ikke bare tenke på løpet. Det blir jo så klart kjempegøy, bare jeg kommer i gang 😄

Idag er det nøyaktig ett år siden jeg fikk bekreftet noe jeg hadde fryktet en stund. Alt blir jo bedre med tida og er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Jeg veit ihvertfall at misforståelser og egne tolkninger ikke alltid er så bra. At gode hensikter kan tolkes helt feil, og noen ting blir aldri helt det samme igjen.
Nå tenker jeg at det er bra, at jeg ikke ønsker det heller….
Man skal være forsiktig med å slippe noen for tett på, det får være forbeholdt familie og venner man virkelig kan stole på.
Jeg har nok lært dette siste året at jeg må bli tøffere og si det jeg mener, verne om meg selv og ikke alltid stille opp natt og dag for andre. Det er en god lærdom😊

Det har nok gjort meg sterkere psykisk også, og i løpssammenheng betyr det at det er bare meg selv jeg kan stole på, det er jeg som må gjøre jobben! Det skal jeg nok klare i morra også.
Jeg skal nok klare 91 runder + 314m.
Herregud, ka e det for slags galskap jeg skal være med på ?? Det er jo tross alt mer fornuft i å løpe en 12-15 timer på fjellet 😁

Roe ned!

Denne uka har fokus vært på å roe ned, treningsmessig har det gått veldig bra, men at jeg er så veldig rolig innvendig tror jeg ikke 😉
Hehe,  er håpløst nervøs før sånne her løp 😛 Selvtilliten er på bånn og jeg tenker: Hva fikk det til å tro at du er så god at du kan delta på et sånt her løp!! Alle andre har sikkert mye sterkere psyke enn deg!!!
Jadda , og dette skal liksom være gøy  

Godt jeg har så mange positive ting i livet som gjør at jeg faktisk glemmer dette løpet en liten stund.

Fotballtur til Finnfjordbotn med Håkon og Ingis.

Warriors trening på 24Fitclub Tromsø Sentrum https://m.facebook.com/24fitclubtromsosentrum?ref=bookmark

Og ikke minst tur med friluftslivgruppa i dag, torsdag.

Når jeg i tillegg perser på 45/15 intervaller på tirsdag , så føles det jo litt bedre 🏃💪

Kanskje det ikke går så aller verst med nr. 37 på Bislett på lørdag , start kl. 10.00.
Det går tom an å følge med : http://www.topptid.no

Men grue meg, det gjør jeg 😱

Prestasjonsangst :-(

Masse bra som skjer for tida. Treninga går egentlig greit, selv om jeg mislykkes noen ganger, ihvertfall føler at jeg gjør det. Da får jeg prestasjonsangst. Huff, sikkert meldt meg på i feil pulje på Bislett. Hvorfor trur jeg at jeg skal klare å løpe i den pulja. Enda jeg veit at jeg har mulighet til å klare målet mitt. For første gang har jeg satt et tidsmål, et tøft, men ikke uoppnåelig ett. Nå er jeg plutselig redd for å mislykkes. Det verste er jo at det er jo bare meg sjøl jeg skuffer. Alle andre bryr seg jo ikke 🙂 Når jeg blir sånn er det godt å få perspektiv på ting….

Fredag var jeg på turnering med Ingeborg. Alltid gøy å følge opp ungene, dit kom også, Heidi, mora til ei jente på laget. Ho sitter for øyeblikket i rullestol etter massivt hjerneslag for 2,5 mnd sida. Ikke veit jeg hvor mange ganger ho ila den kvelden sa: Vi to skal løpe maraton på MSM til sommern. Ja, om det blir noe av får vi se på, for øyeblikket er ho lam i venstre bein. Ganske vanskelig å løpe da 😉 Men en ting er sikkert. Er ho i stand til å løpe, 20 juni, uansett distanse så skal jeg løpe i lag med ho!!

Seinere på kvelden feira vi bryllupsdagen vår med å dra ut å spise med forloverparene. En tradisjon vi setter stor pris på 🙂 En veldig hyggelig og morsom kveld 🙂

I helga blei det også et par turer med Åshild. De turene setter jeg veldig stor pris på. Ho er den jeg kan snakke med og det meste og få ut litt frustrasjon hos 🙂 Lørdag blei det trugetur til Skjegghaugen. Nye truger som jeg har fått av modern og fadern til jul. Det likte jeg godt, å gå på trugetur 🙂 Søndag fikk vi en løpetur. 22 km på meg, 10 km på Åshild 🙂 Endelig er kneet hennes så bra at vi kan ta oss løpeturer ilag 🙂 Det kan jeg like:-) Takket være PT-timen idag så er også selvtilliten på vei tilbake også. Godt med noen som kjenner meg godt og veit hva som virker (som regel) for å få meg til å tru på meg selv 🙂 Beina verker som bare fy nå, det betyr vel at jeg ihvertfall har gitt endel på trening i dag 🙂 Kanskje jeg greier målet mitt om snaut 14 dager. Jeg kommer nok til å vingle de neste ukene, men forhåpentligvis blir Bislett 50 km en god opplevelse. Ihvertfall bruker det å være moro å treffe ultrafamilien 🙂