Påske

Ukene etter London har vært hektiske. Mye jobb og mye stress. Selvsagt har det vært moro, men kanskje i overkant mye. Har ihvertfall merka på energien at det har vært mer enn nok.

På jobb har elevbedrift og sosialt entreprenørskap stått i fokus. Stolt av elevene mine som har glede eldre på Sør-Tromsøya sykehjem med bingospill og prat, hatt aktiviteter med en gruppe barn i en barnehage, hatt hatt aktivitet for en 5. Klasse og delt ut vafler på Kirkens Bymisjon. Fremføringa for foreldrene torsdag før påske var helt supert. Flinkinger 🙂

Fra Akselkollen

På vei ned fra Akselkollen

Noen fjellturer har det blitt, men altfor få, ikke fordi jeg ikke har hatt anledning, men rett og slett fordi jeg ikke har orka 😐 En langtur med Åshild har det blitt, uten ho veit jeg ikke helt hva jeg hadde gjort. I tillegg til Ingvild, som «lusker» i bakgrunn hele tida, takk og pris :):)

Åshild og meg 😀

Kvaliteten på treninga har også vært laber, opplegget har som vanlig vært bra og lysta til å trene har også vært tilstede, men har rett og slett ikke fått det til 😦 Hmm

Nå er det ei økt igjen, som jeg håper jeg får til, så settes kursen til hytta 🙂 da skal jeg ikke trene i det hele tatt:):):)

Håper å få lada batteri på hytta og jeg har ett forsett etter påske; det er å si NEI!

LONDON :-)

En lenge planlagt tur til London holdt på å bli ødelagt av Norwegian streik, en heldigvis kom de til enighet sånn at vi kom oss av gårde. Jeg gleda meg kjempemasse til å komme bort litt. Det hadde vært noen hektiske uker før avreise, der jeg så vidt greide å holde hodet over vannet.

Det begynte som vanlig hektisk og stressende. Ingenting går på skinner i familien Skjeggerud Hansen 😛 Jeg hadde jobb hele dagen og blei henta kl. 14.30. Vi var hjemme 14.40 og skulle bare hive unger og kofferter inn i svigermors bil og kjøre til flyplassen for å rekke flyet som gikk 15.55. Vel det viste seg å ikke være så enkelt, da minstemann i familien ikke hadde greid å komme seg hjem fra skolen 😛 45min hadde gått siden skoleslutt, og avstanden er 1 km, det er det jeg bruke på å løpe 10 km!! Christian måtte kjøre på leit og kom heldigvis raskt hjem igjen – med ungen i bilen 🙂 Jeg kjente jeg var bra svett allerede. Resultatet var da at Ingeborg reiste til London i tjukk boblejakke (noe som faktisk var bra) og cherox. Hehe, ikke de beste storbyskoa 😉

Reisa gikk på skinner, faktisk. Vi rakk flyet, landa i Trondheim, dro med oss all håndbagasjen, vandra gjennom hele flyplassen og satte oss på samme flyet og fløy til London. Godt med få lea litt på kroppen 🙂

Vel framme var det overraskende lett å finne rett tog og undergrunn til Paddington, der vi skulle bo. På vei til hotellet blei vi møtt av modern og fadern. Gjett om det var noen unger, spesielt, som blei kjempeglad for å se dem 🙂 Hotellet var topp også 🙂

Klar for London 😀

Storbyferie er ingen avslappende ferie, det er sikkert. Lørdagen var det tidlig opp. Godt det var en god frokost. Ungene var i hundre fordi de hadde pannekakemaskin 🙂 Egentlig var Londonturen reddet allerede da 🙂 Neste stop The Dungeon og London Eye.

Inn i fangehullene i London og en lang reise i tid 🙂 Kjempebra, men ganske lenge, over halvannen time. gutta fikk vel med seg ganske mye. Ikke bare, bare å forstå engelsk når skuespillerne snakker om historiske hendelser og torturredskaper 😉 Den artigste souverniren ble kjøpt på The Dungeon, ei pratende rotte.

London Eye var fantastisk, kjempeutsikt og man får jo en bilde av hvor stort London er. 360 grader rundt og det eneste man ser er by,by og atter by. Takke meg til å bo I Tromsø, med fjella i nærheten.

Heldigvis er det ikke høysesong nå, så det var faktisk mulig å bevege seg ganske raskt på attraksjonene, ikke så veldig lange køer. Det resulterte i at vi rakk mer en vi trodde. Vi dro videre til Hamleys på Regent street, det hadde ungene gleda seg til og litt fikk vi handla der 🙂 Men det var et styr, kjente jeg var bra svett. Sju etasjers lekebutikk. heldigvis var det et par etasjer vi kunne hoppe over 🙂 Ingis fikk et par sko også (i en annen butikk) sånn at cheroxa fikk hvile 😀

Vi kom oss tilbake på hotellet etter hvert. Ungene og mormor gikk i bassenget på hotellet mens Christian og jeg fikk oss en 45 min løpetur. kjempefint, men sur vind i London. Middagen inntok vi på en persisk restaurant.

Søndagen stod Madame Tussaud på programmet. herregud, det var en opplevelse og en liten twist på slutten 🙂 Utrolig artig å gå rundt å se på alle folka, å tilbake igjen dit, for jeg har helt sikkert oversett mange.Jeg fikk i hvert fall tatt bilde sammen med Ronaldo, som er frontfigur for Herbalife for øyeblikket 🙂

Ungene fant sine idoler også 🙂 Da vi hadde blitt losa gjennom hele museet og kom ut i butikken finner Ingis ut at ho har mista ipoden sin. Da blei jeg svett igjen. jaja, Christian og Ingeborg fikk kommet seg tilbake i museet for å leite og vi andre, to unger og et besteforeldrepar og meg måtte bare pent vente. De kom tilslutt tilbake. Ingeborg tårevåt og en ipod fattigere. Vi fikk beskjed om å gå ut og rundt hjørnet til vaktpersonalet. Der kunne vi melde fra om tapet og komme tilbake seiere på dagen. klokka var jo tross alt bare 12.30. Christian og Ingis gikk bort til luka og forklarte problemet, og jammen meg fikk ho ikke utlevert ipoden sin. snakk om å ha gullhår en viss plass 🙂

Vi bevega oss til Kings Cross der spiste vi lunsj før vi fant Plattform 9 3/4, perrongen til Galtvort i Harry Potter. Vi kom oss en tur inn i butikken også.

Resten av dagen blei det shopping, dvs to Londongensere til de to minste og en negklipper til eldstemann 😉 Hehe. Han fikk et par t-skjorter også. vi voksne kjøpte lite. jeg trenger i grunn ingenting. Middag blei det i Paddington og en litt tidligere kveld på hotellet.

Mandag var det avreise. vi tok det rolig på morran og sa ha det til modern og fadern i Paddington. De hadde fly fra Heatrow, mens vi reiste til Gatwick. Vi hadde litt id og tok undergrunnen til Victoria, trasket bort til slottet med fire kofferter og deretter videre til Hyde Park. Ungene likte godt å se slottet og litt mer av London. reisa hjm gikk også kjempegreit, denne gangen direkte til Tromsø.

Vi har hatt en kjempefin tur. Tusen takk til mormor og morfar som inviterte oss med på denne turen 🙂 Dette gjentar vi gjerne 🙂

Ubetydelig, men artig personlig rekord :-)

Ukene etter helvetesuker har vært hektiske, nesten litt for hektiske, selv etter min smak. Et par ganger holdt det faktisk på å koke helt over 😦

Heldigvis har jeg Ingvild i Herbalife som skjønner at jeg må ta det litt med ro og selv er jeg ganske så god til å rydde i hodet.

Ofte er det der det stokker seg.. Jeg greide å rydde i hodet. 

I la disse to uke har jeg hatt ei treningsøkt om dagen, jeg har gjort jobben min, fulgt opp ungene og gjennomført 16 utviklingssamtaler a 30 min :-p Takke meg til flotte og samarbeidsvillige elever og foreldre. Mange flotte og givende samtaler har det blitt.

Mange mener nok at når det topper seg så burde jeg ta det ned ro på treningsfronten. Jeg tenker motsatt!! Det er treninga som holder meg oppe, det er der jeg henter energi og føler at jeg virkelig lever.

Helga etter helvetesuka var roligere, mest rolig løping. Så da vi starta opp på mandag, var det ingen kjære mor. Vi skulle jo tross alt bare ha tre PT økter den uka, så hva skulle man da spare på 😜

Mandagen blei ei knall intervalløkt med styrke i «pausene». Trur egentlig både jeg og Tony blei overraska over at jeg greide det bedre enn uka før!! Burde ikke jeg vært sliten i beina?? Neste PT – økt hadde Tony en sensor fra Evo som var å observerte han. Jeg merka lite til den personen, men hilste og snakka litt med han etterpå. Det var ei kjempehard og sykt artig økt. Toppen var jo at jeg persa på 500 m roing. Jeg er lite begeistra for romaskina og Tony bruker den egentlig kun for å plage meg, for at jeg skal trene psyken. Men nå blei det jo rett og slett en opptur. Første 500 persa jeg med 4 sek, og andre gang jeg rodde greide jeg det 2 sek bedre enn det igjen. Hurra 🙂

Tony fikk meget god tilbakemelding på økta , ikke overraskende , men godt å få det bekrefta.:D:D

Denne uka måtte jeg til pers igjen må den hersens romaskina og jaggu persa jeg ikke på nytt. Hmmm.  Ror jeg plutselig på 1.48,6 på 500 m, og to uker før var det så vidt jeg greide det under 2 min. Hmm, morsomt, men betyr jo rett og slett ingenting.

Idag hadde jeg også PT, er mer sliten nå, men gjorde ei god økt for det om 🙂

Nå er det en arbeidsdag før hele familien fyker avgårde til London og møter mine foreldre der. Det blir deilig 🙂