Da klokka ringte kl. fem søndag morgen var jeg ikke akkurat opplagt 😝 Kom meg ikke i seng før nærmere ett og sovna ihvertfall ikke før en time seinere. Feiring av broderns 50 årsdag på lørdagen var hyggelig og viktig. Og noen morrafugl er jeg ikke.
Jeg fikk i meg en shake før jeg satte meg i bilen med kurs for Gjerdrum. På veien (Sande) plukka jeg opp Åshild, koselig å få en ultraopplevelse i lag.
Vi kom tidlig fram, fikk startnr og pakka sekkene. Dvs fylte på med prolong og noen barer for sikkerhetsskyld. Bussen til start tok en drøy halvtime så det blei litt venting i startområdet før vi blei sluppet løs 🙂 Da fikk man prata med mange i det trivelige ultramiljøet.
Pompel og Pilt klar til start
Kl. ti gikk starten, det gikk greit. Som alltid starter jeg raskt ut og la meg i fremre del av feltet. Det tok ikke lang tid før jeg løp aleine. Jeg bare nyter å løpe og i en sånn løype er det jo bare fantastisk. Inni skauen en plass merka jeg at jeg hadde et par bak meg, jeg løper i mitt tempo så enten så får de løpe forbi eller så følger de etter. Og de gjorde det siste. Det gikk ganske fort for sti å være. Jeg fikk en god flyt og følte at beina var gode. Etter 15 km ca kom vi til et grusveiparti med ganske grov grus. Det var ekkelt å løpe på, og når jeg ikke er glad i grusvei i utgangspunktet blei det litt tungt for psyken. Siden det hadde gått ganske fort på stiene hadde jeg ikke fått i meg så mye prolong som jeg burde. Hadde ikke lyst til å slakke på farta og å drikke i det partiet ville være det samme som å provosere frem et fall. Noe fikk jeg i meg, men ikke nok. På grusveien løp gutta fra meg ( de viste seg at jeg hadde et haleheng på seks mannfolk 😁 ). Jeg tok det litt roligere enn dem, fikk i meg drikke. Etter 20 km kom vi endelig inn i litt skog igjen, men da var jeg blitt bra stiv av den grusveien og måtte gå litt for første gang. F.. også! Har man først bynt å gå så er det liksom gjort.
Jeg greide allikevel å komme meg i gang igjen, men stiene hadde vært og var krevende hele løypa. Vått og sølete i partier, men også tørr og myk. Veldig skiftende. Utrolig moro, men som sagt tungt og krevende 🙂 Jeg pusha på så mye jeg greide, lå på grensa hele veien, men jeg visste at distansen ikke var lengre enn at hvis det sa stopp så ville jeg i allefall greide å gå resten. På slutten kjente jeg krampetendenser og når jeg da falt 8 km før mål blei det ikke bedre. Jeg greide å holde dem nogenlunde unna, men det var ikke lett. Ett lite feilsteg, sparking i en rot etc. er nok til at det knyter seg.
Å komme i mål var utrolig deilig og tror neppe jeg har vært så sliten etter et ultraløp. Jeg er veldig fornøyd med at jeg greide å pushe selv om beina var vonde og uten at det gikk ut over ultraopplevelsen. Løypa var helt super, tøff og artig. Akkurat sånn jeg vil ha det:) Og når man klokker inn til 5 t og 39 min og 4.plass så klager ikke jeg ihvertfall. Nok en super løpsopplevelse! 🙂 Takk til Olav Engen og resten av supportmannskapet 👍 dere er toppen 🙂
Letta over å være i mål
Gedigen medalje
Nå blir det noen dager roligere. I dag blei det en gåtur til Yxney og Tønsberg Tønne.
Sommerferien skal nytes og er jeg heldig blir det vel et par ultraløp og et par andre løp før jeg setter snuta mot Tromsø i August 😁😁😁
Ultraguro 