Jeg har noen spøkelser hengende over meg, det kan være tider jeg ikke greier å slå eller øvelser jeg ikke får til!
Et av spøkelsene har vært halvmaratontida mi. Persen har siden MSM 2013 vært 1.30.28, og jeg har siden ikke vært i nærheten av å slå den. Frustrerende, men samtidig har det vært snakk om minutter, så den der magiske 1.30 grensa har kun vært en drøm, ingenting annet. Jeg har ikke en gang turt å prøve, så håpløst har det vært 😦
Startnr fra MSM 2013
Så på søndag, på Håkøya halvmaraton, skjedde det! Liksom helt ut av det blå!! Eller, kanskje ikke! Jeg visste jeg var i god form, men tanken på å perse i en såpass tøff løype var ikke i tankene mine en gang. Jeg skulle bare gi jernet og få en god treningsøkt frem mot det STORE målet i november.
Jeg starta som alltid fort ut (greier aldri å justere meg der) og etterhvert fant jeg en fart jeg håpa jeg ville klare å holde.
Jeg så på km tida at den lå rundt 4.07, men jeg var jo ikke halvveis 😱
Før vending er det bakke opp og bakke ned, da tenkte jeg at jeg får være fornøyd med en tid under 1.32. Det er jo allikevel ei bra tid. Første mila løp jeg på 42.30 ca.
Etter vending og bakke opp og bakke ned greide jeg å dra på litt. Ved Håkøybrua er det 5 km til mål og da skjønte jeg at jeg liksom lå å vaka rundt 1.30. Skulle jeg tørre å satse? Jeg turte det, heldigvis !
Endelig turte jeg, det fikk briste eller bære! Jeg løp og løp, prøvde å presse hele veien og det kjentes greit ut, sliten og litt stiv, men ikke så det hemma meg. 1,2 km fra mål hadde jeg 6 minutter på meg. DA….. dette roter du ikke bort, Ultraguro!!
Klokka stoppa på 1.29.08!! JAAAAA!
Plutselig følte jeg meg 10 kg lettere og jeg har ett spøkelse mindre :D:D:D
Ultraguro 