På denne tida om en uke, klokka litt over 10, lørdag 21. november ligger eller sitter jeg trolig på gulvet inne på treningsbanen på Bislett Stadion. Kroppen min verker nok sikkert helt sykt og jeg tenker nok: «Hvordan i huleste skal jeg klare å komme meg opp fra gulvet» 🙂
Banen inne på Bislett
Tidlig i høst bestemte jeg meg for at jeg skulle løpe NM i 24timersløp på Bislett. Jeg torde også å si høyt at jeg skal løpe minst 180 km og bli blant de 10 beste Norge. Hårete mål, men man må jo tørre noen ganger, ellers blir det aldri noe av.
Jeg har trent godt og systematisk i hele høst, alt har vært med tanke på det store målet, men samtidig at jeg skulle trives med treninga. Egentlig har jeg ikke gjort noe annerledes enn tidligere, det er heller det at på hver eneste løpetur har jeg i hodet mitt løpt på Bislett. Noe hjelp til systematisering av trening og kosthold har jeg fått og det har vært bra, så selv om jeg for en snau uke siden fikk beskjed om at jeg ikke var ønska som kunde lenger så har det ikke påvirket forberedelsene mine. INGEN skal få ødelegge det!
Så hva er det egentlig jeg skal begi meg ut på?
Jeg skal løpe rundt og rundt på treningsbanen inne på Bislett, den er 546 meter lang, så det blir noen runder i løpet av 24 timer 😛 Jeg aner rett og slett ikke helt hva jeg går til, men det jeg veit er at det å få være sammen med ultrafamilien gjør at det er verdt det, uansett. Jeg får jo bare gå eller stoppe hvis det blir for tøft. Utfordringa er å få i seg nok næring. Ingvild har vært så snill at ho har fiksa så det kommer ei dame, Olianne, for å hjelpe meg med å blande 24prolong på flaskene på fredag kveld, sånn at jeg har nok til natta. Herlig at det finnes folk som støtter hverandre i Herbalife 🙂
Prolong på flaskene
Dette blir helt klart min største utfordring på løpefronten, og jeg skal gjøre alt for å vise meg selv at jeg kan.
Uansett så gleder jeg meg noe helt sykt
Ultraguro 