Endelig var det klart for avreise til høstens store mål. Deltakelse på Bislett 24 timers, inne i kjelleren på Bislett. Ikke at jeg visste helt hva jeg gikk til, men allikevel ganske trygg på at jeg er godt nok trent til å klare å gjennomføre et slikt løp.
Målet:
- Løpe over 180 km
- Bli blant de 10 beste damene i Norge
Jeg har i grunn ikke gjort så mye annerledes enn jeg gjør ellers, annet enn at jeg har løpt mye mer på asfalt og hardt underlag i høst og at hodet hele tida har vært påkoblet Bislett.
Ellers så er en normal treningsuke for meg omtrent sånn her:
- 2 styrkeøkter, fokus på bein, men også med høy intensitet
- En intervalløkt på mølle, varierer med kort og langintervaller ut ifra hva jeg har lyst til
- Mellom 50 – 70 km løping ute, kommer an på hva jeg tar meg tid til.
Sånn har jeg egentlig trent i 4 år nå, og det funker helt fint. Jeg løper ikke så lange distanser av gangen, sjelden over 25 km, men jeg trur at jeg tar det igjen på styrketreninga. Jeg har hatt en god samarbeidspartner spesielt når det gjelder styrke. Det har helt klart hjulpet meg mye.
Da jeg ankom hotellet på torsdag la jeg meg ganske raskt og sov godt. Var i grunn ikke spesielt nervøs. Det er jeg veldig fornøyd med, for selv om jeg alltid ønsker å gjøre det best mulig (har et vanvittig konkurranseinstinkt) så skal det ALDRI gå ut over opplevelsen ved å delta og gjennomføre et ultraløp. Det er en prestasjon, uansett.
Jeg spiste en god hotellfrokost, blanda Herbalife 24 prolong på ni Herbalifeflasker, pakka sammen sakene og traska opp til Bislett.
Legg merket til fullstappa boks, den blei tom 😛
Inne i kjellern fikk jeg startnummeret mitt av Olav Engen, jeg traff masse kjente medløpere, noen nye og mange hjelpere. Det er som alltid hyggelig å slå av en prat med Hilde Johansen (en av Norges aller beste 24 timersløpere), Cathrine Holme, Marianne Følling, Bjørn Tore Kronen Taranger, Ståle Wenstad, Einar Iversen (som løp 48 timer!!!), Jeanette Vika (Rekordholder på 24 t på mølle) og mange flere 🙂
Løpet startet kl 10.00 og vi var noen damer som fant ut at vi skulle kuppe starten. Som regel er det bare mannfolk først på startstreken som blir avbildet, men vi damene er da også med. Hilde Ackenhausen som feira 40 års dagen sin med å løpe 24 timersløpet stod først, sammen med Miriam Delphin, Marit Bjerknes (48t) og meg – også noen herrer 😉
Jeg løp som alltid for fort i starten, greide å roe meg litt ned etter en ca. 10 runder og holdt et godt trav i 17 timer (!) Steike, tenk det. Jeg er faktisk kapabel til å løpe stort sett i ett i 17 timer. Det er ikke alle forunt. Heldige meg 🙂
Jeg hadde ikke lagt noe stort løpsopplegg, skulle mest bare løpe på kroppen og følelsen + å drikke hver 7-10 runde, hele døgnet. Jeg visste at hvis jeg løp 50 runder pr 3 timer, så løp jeg egentlig for fort, men når det viste seg at jeg klarte det i 15 timer, så var det kanskje greit.
Det gikk tråere på slutten, men jeg trur egentlig ikke at jeg åpna for hardt heller, trur mer på at jeg blei sliten og trøtt og at tempoet gikk ned av den grunn. Jeg er jo ikke vant til å holde på i ett i 24 timer. Det blir vanskeligere å få i seg næring når man blir trøtt, men jeg er greier ganske godt å få i meg prolongen. Satser kun på flytende næring. Noe annet ville slått magen min vrang, det passer ikke for meg. Jeg drakk også vann og cola fra arrangøren.
Jeg hadde ingen support under løpet annet enn at Olianne Heitmann Kviteberg fra Herbalife kom innom kl. 21 på fredagskvelden og blanda opp alle ni flaskene mine med 24prolong. Jeg er evig takknemlig. Uten henne hadde det aldri gått.
I tillegg er Arne Martinus Lindstad min helt 🙂 Han heia på meg, spurte hele tida om det var noe han kunne gjøre for meg og backa meg opp den siste time da jeg var nær med å gi opp. Beklager, Arne, at jeg ikke greide å bryte 200km grensa, men uten deg hadde det neppe blitt mer enn 190km. Steike de beina var vonde den siste timen 😛 Og dette skal jo tross alt være gøy, noen kollaps ville jeg ikke ha!
Så hva var høydepunktene under løpet?
- Han frivillige med skjegg (som jeg ikke veit hva heter) som sa minst 20 ganger til meg: «Dette går bra Guro, det går rette veien, det går fremover». Hahahahahaha
- Servering av is kl. 23.30 fredag kveld – jeg unnet meg en Lollipop 🙂
- Arne som stod der og heia stort sett hele tida
- Therese Falk (Vinner og norgesmester) som løp rundt og sang av full hals etter Withney Huston 🙂
- Vending hver 6. time. Greit med en avveksling.
- Stig Andy som verdens galeste speaker. Jeg sa mer enn en gang at han burde ha løpt av seg litt energi 😀
- Da de spilte «Tore Tang» over anlegget, da sang jeg av full hals 😉
- Massasje etter 150 runder – Heaven 🙂
- Hilsenen som blei lest opp fra Thomas K Føre og resten av gjengen i Northern Runners – det satte jeg virkelig pris på 🙂
- Målgang 🙂 Fy flate jeg greide det med glans 🙂
Status: 197 894 m og nr. 2 i NM
Det er distanse som tilsvarer:
Kaldfjord – Kilpisjärvi eller Tønsberg – Lillesand
Etter målgang fikk jeg pakka sammen tinga mine og gikk for å vente på premieutdeling.
Tenk at jeg skulle stå der å få sølvmedalje i NM. Helt surealistisk!
Liten vannblemme 😛
Etter dusjen blei jeg henta av Frank Christian Jon og turen gikk til Drøbak. Ikke det at jeg husker stort av den turen, jeg sovna rimelig raskt 😉 I Drøbak deltok jeg på et Herbalife Success University (SU), der jeg fortalte min historie (-30kg på 4 år), produktbruken min og ikke minst om Bislett 24 timers. Jeg setter veldig stor pris å at det er noen i Herbalife som ønsker at jeg skal bidra med det jeg kan. Jeg stoler 100% på produktene når det kommer til løping og prestasjoner! Fotoshoot blei det også, men det var forbud mot å ta bilde av crocksene mine. Eneste fottøyet som funka etter løpet 🙂
Foto: Svein Magne Olsen
Klokka 16 la jeg meg i en god varm seng hjemme hos Ranveig og Frank Jon i Drøbak og der blei jeg til kl. 09.00 søndag. Litt småtrøtt 😛
Denne helga har vært helt fantastisk 🙂
Ultraguro 