Bislett 50 km 2016

Jeg hadde for lenge sida meldt meg på 50 km på Bislett, det er noe med å løpe der inne under tribunene, noe helt spesielt. For et drøyt år siden sa jeg: ALDRI, løpe inne på Bislett – det ække no for mæi! Hahahaha, så feil kan man ta.

Selv om jeg ikke nådde målet om å løpe under 4 timer i fjor, så gjorde jeg det ganske bra allikevel, selv om jeg løp og sleit med kramper de siste 15 rundene (546m er en runde). I fjor kom jeg i mål på 4.15.59.

24 timersen på Bislett i november var jo også et høydepunkt. Og jeg blir nok å se på disse to arrangementene noen år fremover, kjenner jeg meg rett.

I år hadde jeg forberedt meg godt og i siste fase gjennomførte jeg helvetesuka (se forrige innlegg). Da hadde jeg fullt fokus 24/7 og greide å utføre de aller fleste oppdraga jeg fikk på en god måte, eller kanskje jeg skal si – VELDIG god måte 😉 Etter helvetesuka blei det roligere på treningsfronten, men det medførte at fokuset også forsvant, så jeg måtte ta mg skikkelig sammen og sette fokus igjen. Rett og slett tørre å tenke på Bislett og at målet var å løpe under 4 timer. Jeg visste at det var mulig, men at det kom til å bli vanskelig. Heldigvis naila jeg ei skikkelig god 45/15 økt på torsdagen før løpet. Noe det beste jeg har gjort, så det hjalp på selvtilliten 🙂

Jeg kom seint til Oslo fredag kveld sammen med Ingeborg (10), men heldigvis har jeg supersnille foreldre som tok toget inn til Oslo og henta snuppis så ho fikk besteforeldretid og jeg kunne komme meg til hotellet. Jeg sov usedvanlig godt egentlig og spiste en god hotellfrokost.

Før jeg gikk opp til Bislett blanda jeg 2, 5 liter Herbalife 24 Prolong på 5 flasker. Min næring under løpet. Jeg drikker kun det uansett hvor lange løpa er, og det funker som banken. Jeg holder konsentrasjonen, har energi under løpet og blir IKKE dårlig i magen. Mitt desiderte favorittprodukt 🙂 Rebulid Strength kommer på en god 2. plass 😉

På vei opp til Bislett gikk jeg forbi Bislett Kebab House, da måtte jeg ta bilde 😀 På fredag før jeg dro hadde jeg en vikartime i fransk (!) og siden jeg ikke er helt stø i det språket prata vi først litt om ferie og hva alle skulle gjøre i vinterferien som stod for tur. Da jeg fortalte at jeg skulle løpe på Bislett (de er helt inneforstått med at jeg er smågal, så lengde på mine løp hever de ikke øyenbrynene av lenger) var det en av gutta som var mer opptatt at det fantes et sted som heter Bislett Kebab, måtte bare ta bilde da!

Å komme inn på Bislett er bare topp. Alltid mange kjente og alltid noen å prate med 🙂 Jeg fant en plass på et av bordene i sprintsonen og satte fra meg tinga mine. Nå var jeg klar 🙂

Starten gikk kl. 10.00 og jeg løp bare etter alle, prøvde å finne et fornuftig tempo. Jeg så fort at Cecilie Klungtveit forsvant i tet, helt forventet. Litt mer overraska blei jeg over at jeg lå rett bak Ninette Banoun og Louise Skak, de er jo gode! Og jeg lå rett bak dem leeeenge. Jeg hadde ikke noe særlig løpsopplegg, men visste at hvis jeg løp ca. 24 runder i timen så ville jeg nå målet mitt, hadde litt å gå på også, det greide jeg de to første timene. så blei det litt tyngre, men ikke mye 🙂 Louise og Ninette tok noe å drikke og vips, så lå jeg først av oss tre. Det tok ikke mange rundene før jeg tok igjen Cecilie Klungtveit også, å nei, hadde ho åpna for hardt igjen…., men hva med meg da…, da hadde vel jeg også åpna for hardt !!!

Ninette kom etter hvert opp og dro, og dro ifra meg. Jaja, mitt mål var å fullføre, helst under 4 timer. Ninette er jo svingod, så ho hadde jeg ikke så mye tru på å slå.

Jeg løp mitt eget løp og syntes selv jeg hadde god kontroll. Thomas Stordalen hjalp meg litt med å gi meg drikke, dessuten var han en konstant oppmuntrer både for meg og alle andre. Fantastisk.

Vinneren av løpet, Kristine Walhovd, løp forbi meg da det var 29 runder igjen og vant tilslutt med 1,5 minutt. Jeg tok igjen Ninette og greide på mirakuløst vis (i mine øyne) og holde på 2. plassen helt inn til mål 🙂 Da det var 30 runder igjen (33,6 km) blei det tungt for psyken. Da måtte jeg bare gå inn i min egen boble, for dette skulle jeg fullføre. Jeg visste at jeg hadde fått kramper da det var 15 runder igjen året før og var veldig spent på om det ville skje i år. Det skjedde ikke før det var 5,5 runder igjen. Da stod plutselig den høyre foten min i en retning som ikke var naturlig, i hvert fall ikke når man skal løpe 😛 Da måtte jeg stoppe og tøye, bare i 5 sek, og det var det jeg blei hindra av kramper i dette løpet 🙂 De fire siste rundene bestemte jeg meg for at jeg skulle belønne meg selv med et glass cola hver runde, noe å se fram til. Det holdt i to runder, så blei jeg så ivrig at jeg glemte det av 😉

De siste 100 meterne spurta jeg. Vel, det var det jeg gjorde, men om det syntes er jeg usikker på. Fy flate da var det kramper og vondt i beina. Men jeg hadde nådd målet.

JEG KLARTE DET!!!! og med god margin også. 3.53.31 på 50 km!!! 4.40 min pr. km. Personlig rekord å maraton blei det også: 3.14.45.

Etter at jeg hadde passert målstreken stoppa jeg bare opp, lente meg inn til veggen og kjente bare at tårene rant nedover kinna. Herregud så glad og letta jeg var. Først da forstod jeg hvor viktig dette hadde vært for meg, men også at jeg på ingen måte hadde tatt det som en selvfølge. Mens jeg stod der kom Hilde Johansen bort og kom med noen oppmuntrende ord. Trur ho var litt usikker på om jeg var i mål eller hadde brutt 🙂

Romerike Ultraløperklubb

Nordlys+

Jeg gikk bortover langs banen til sprintsonen for å hente tinga mine og der fikk jeg verdens største bamseklem av Thomas Stordalen. Det var så deilig å gråte inn i den store skuldra hans. En helt vanvittig god følelse å kjenne at de andre rundt der var så glad på mine vegne 🙂 At de satte pris på min prestasjon – for den var helt syk bra i mine øyne 🙂

Fra Sportsmanden

Kondis

Jeg var jo superfornøyd med meg selv, i tillegg blei jeg belønna med 2. plass og 300 dollar i prispenger. Det var jeg ikke forberedt på 😛

Resultater

Jeg vil gjerne dele æren for denne prestasjonen med en person:

Tusen takk, Tony Jensen. Teamwork 🙂

 

HELVETESUKA!

Jeg har lenge hatt lyst til å gjennomføre min egen private helvetesuke. Tanken har kommet etter å ha lest deler av og hørt om «Helvetesuka» av Erik Bertrand Larssen.

Jeg liker tanken på å pushe meg selv litt ekstra, bevise for meg selv at jeg kan. Helvetesuka handler om mer enn å pushe seg på trening, men like mye om å pushe på alle fronter. Rett og slett bli en bedre utgave av seg selv. Komme seg ut av komfortsonene, gjøre ting man ikke tørr eller ikke tror man klarer og være mentalt på påkoblet 24/7.

Jeg har lekt med tanken lenge, men hadde lyst til å gjøre det på et tidspunkt som passet inn med familie, men også med kommende løp. Da Christian fortalte at han skulle på guttetur til Alpene i slutten av januar skjønte jeg at det var perfekt. Da slapp han unna ei kone som skulle stå opp kl. 05.00 og legge seg kl.22.00. Ungene var jeg ikke redd for, de visste jeg at jeg ville greie å ta vare på selv om jeg var aleine om ansvaret. Dessuten er de så store nå at de greier seg for det meste selv, i hvert fall gutta 🙂 Dessuten ville det være to uker roligere etter at uka var omme,  før Bislett 50km. Perfekt 🙂

I fire år har jeg hatt en personlig trener, Tony Jensen, samarbeidet har vært av og på i disse åra. Men resultatene har vi fått i lag. To sterke personligheter klarer ikke samarbeide så godt hele tida, dessverre. Før starten på Helvetesuka hadde vi vært «av» siden før Bislett 24t. Samarbeidet brøt sammen to uker før fjorårets store mål 😦 Bislett var en knallsuksess for meg, noe jeg ALDRI hadde trodd jeg skulle klare så godt som jeg gjorde. Nr 2 i Norge 🙂 Jeg fikk aldri delt den gleden skikkelig med den som har vært mest involvert og som fortjener massevis av cred for min prestasjon – veldig, veldig synd!

På nyåret tok kommunikasjonen seg opp igjen, heldigvis, selv uten PT så jobber Tony og jeg i lag med Herbalife og en nyoppstarta Fitclub i Tromsø. Derfor valgte jeg å spørre han om han kunne tenke seg å være med å hjelpe meg med helvetesuka. Jeg visste at det kun var en 50 – 50 sjanse for at han ville det, så jeg hadde en backup-plan. At jeg hadde greid å gjennomføre ei helvetesuke aleine er jeg ikke i tvil om, men å få med seg Tony ville gjøre uka mye bedre, mer utfordrende og MYE tøffere. Vi er et uslåelig team når vi greier å kommunisere!

OG JEG  TOK IKKE FEIL !!!

Heldigvis svarte han ja, men at han skulle «kuppe» hele uka mi hadde jeg ikke forberedt meg på 🙂 I oppsummeringa etter endt uke skriver han dette om tankene sine før uka:

«Når du spurte om æ kunne tenke mæ å være med å hjelpe dæ på å gjennomføre helvetesuka var den første tanken som slo meg at det ikke ville være en spesielt utfordrende på deg å ha treninger som er harde. Utfordrende, men fortsatt innaførr ka du egentlig liker å gjøre. Så måtte ta det et hakk videre for at det skulle bli skikkelig utfordrende for dæ.»

«Tanken om å utfordre dæ på å hele tiden ha kontroll over alt og ha en plan på når og ka som skal gjøres (…..)  Derav kom ideen om å gi deg beskjed hver morgen hvilke utfordringer du hadde den dagen…»

«Deretter ble selvsagt Herbalife-delen en ting æ tenkte kunne være med på å gi deg skikkelige utfordringer, men også resultater på sikt for både deg og meg. Og æ viste hele tida at det var den største baugen for dæ å komme over.»

Og det gjorde han. Han veit utrolig godt at jeg er en mester til å planlegge, det er derfor jeg får til å trene hver eneste dag, gjøre jobben min 100%, delta på Fitcluben minst to ganger i uka og kjøre og hente unger på treninger 🙂 Nå fratok han meg den kontrollen. Hver dag kl.05.00 fikk jeg en tekstmelding med minimum tre utfordringer. En av dem omhandlet trening, de to andre handlet om selvutvikling og Herbalifejobbing 😛

Jeg sa rett før jul at jeg skal prøve å gjøre litt mer ut av Herbalifeforretningen min enn jeg har gjort tidligere, men har ikke helt visst hvordan. Jeg har noen sperrer som gjør det vanskelig. Blant anna så liker jeg ikke å ringe, ei heller snakke så mye med folk om Herbalife. Dårlig forutsetninger for forretning 😉 Dvs. at jeg ringer nesten aldri til noen. Får fullstendig hetta, kaldsvetter og føler ubehag. Det er kun familie og nære venner jeg klarer å ringe.

Klar til start

 

Ferdig lagt 🙂

 

Smårotete 😛

 

Rammene før han fikk «frie tøyler» var at jeg hadde planer om å pusse opp Henrik sitt rom, dvs. legge laminat på gulvet og male veggene. Dessuten hadde jeg et foreldremøte jeg måtte på og noen treninger som jeg måtte kjøre Ingis på, samt jobb, selvsagt.

Jeg var bra nervøs før oppstarten søndag morgen 🙂

Vi tjuvstarta faktisk på lørdag. Jeg hadde så lyst (!) til å prøve ei økt jeg hadde laga sjøl som for meg i hvert fall er knallhard. Var egentlig sikker på at jeg ikke ville klare den i det hele tatt. Økta er om følger:

• 500m roing (min hatøvelse nr 1)
• Gående utfall med 12 kg kettlebells i hver hand (ca 34 skritt, Hahaha, Tony 😉 )
• Burpees like lenge som roinga (ca 2min)
• Sidehopp med kneløft like lenge som roinga
• Clean squat med 12 kg kettlebells i hver hand like lenge som roinga
• Planken like lenge som roinga.

2 min pause, 4 runder

Jeg klarte det så vidt 🙂

Huff 🙂

 

Søndagen våkna jeg til beskjed om å løpe meg en 3 timers tur der ikke en eneste km skulle gå fortere en 6min/km, en utfordring aleine for meg å løpe så sakte. Dessuten skulle jeg snakke med tre nye personer om Herbalife prøvepakke og frokostkonseptet + holde et foredrag for ei treningsgruppe jeg har om kosthold. Egentlig kunne jeg gi opp med en gang. Jeg tørr aldri snakke med noen, og hvor skulle jeg treffe de folka?? Jeg skulle jo være hjemme å legge laminat. Men å gi seg første dagen var ikke no alternativ. Jeg dro på Polaria med Ingis og traff flere jeg greide å snakke med, fikk tom gitt ut ei prøvepakke 🙂 Foredraget overlevde jeg også. Jeg overlevde faktisk dag 1, men det hadde kosta masse krefter. Var allerede veldig sliten i hodet 😛

Klarte hver eneste kilometer saktere enn 6.0-tempo

 

På Polaria

 

Mandag var det også greit å våkne selv om jeg ikke er noen morrafugl. Liten tid fikk jeg også. Våkna 05.00 og skulle være på Evo sør kl. 05.30 for dagens første av to PT økter 😛 Styrke på morran gikk greit, tungt, men helt innafor. Økt to rett etter jobb var tøffere. Bakkeintervaller, der er jeg ei pyse. På siste intervallen var jeg så sliten at jeg hoppa av flere ganger og det resulterte i straff – 3 (!) prøvepakker måtte deles ut dagen etter. Kort fortalt blei dagen sånn her:

Jeg prata med mellom 15 – 18 medlemmer og kunder (face to face eller på TELEFON), trente to ganger, fikk gjort mye mer på jobb enn vanlig, la laminatet på halve rommet til Henrik, laga drømme og målsetningsplan for fremtida mi – hvor er jeg om 1, 2, 5 og 10 år, fikk bilen taua på verksted, for den stoppa plutselig midt i alt 😛 Var på gråten da jeg la meg, var i tvil om jeg kom til å klare uka 😦

Tirsdag fikk jeg beskjed om at å spise fikk jeg vente med til onsdag. Ja, så da så! 😀 Sånne utfordringer liker jeg 🙂 En times løpetur på morran, så måtte jeg fullføre målsettingsplan og ha Runners Edition trening på kvelden. Den blei tøff uten næring i kroppen.Denne dagen kunne jeg klare hadde det ikke vært for de tre prøvepakkene jeg hadde pådratt meg 😛 Men det var en opptur. Utfordra deltakerne på Runners Edition til å ta med seg en ny på trening, dermed var det i boks 😉  Jeg klarte det 🙂

Tidlig tirsdag morgen, skiløperer er allerede ute

 

 

Trening med Runner Edition, styrke må til, spes coremuskelatur 😉

 

Onsdag blei jeg rundlurt, troppa opp på Evo kl. 05.30, men ingen Tony dukka opp. Hahahaha, testing, hva gjør Guro da?? Jo, løper en time på mølla. Hva anna skulle jeg liksom gjøre så tidlig på morran 😉 Ny økt etter jobb. Intervaller, og det gikk overraskende bra. I år kommer jeg til å klare å løpe under 40 min på mila 🙂 Dagen brukte jeg til å spise samt vurdere mine sterke og svake sider. Det var i grunn en artig oppgave, men ingen lett oppgave.

På torsdag hadde jeg igjen PT kl 05.30. I mi oppsummering av uka skriver jeg dette til Tony om den økta:

«Fy Flate, du er rett og slett gæren!! Åssen i hule heiteste kom du på den økta, var målet å drepe meg, eller… ???» (…..)

«Trur det må være den tyngste økta jeg noen gang har hatt – og den desidert artigste (!!) Ønsker meg flere sånne»

Hahaha. Han kjørte på med samme økta som på lørdagen, bare at jeg var ikke ferdig etter fire runder. Da var det 35 min igjen av timen, minst, med andre, like tøffe øvelser. Dobbelt PT-økt! Jeg overlevde på et vis, er litt usikker hvordan…Resten av den dagen var jeg rimelig kake. Jeg var så tappa for krefter, men samtidig så vanvittig fokusert. Rommet til Henrik blei gjort ferdig. Jeg fikk gjort en Herbalifeutfordring til som krevede en telefonsamtale + at jeg måtte ta kontakt med noen som kunne vurdere mine gode og mindre gode sider. Spennende.

Rebulid strenght etter trening er et must!

 

Utslitt 😉

 

Det begynte å røyne på i slutten av uka. Men fredagen starta med en fin rolig løpetur på 1,5 timer. Tromsø er flott på morran. På jobben gikk det også greit. Godt med flotte, greie elever jeg trives å være sammen med.

Etter jobb var det duket for ukas siste PT-økt. Hadde jeg visst hva jeg gikk til så hadde jeg neppe dukka opp. Bakkeintervaller 5 min, 10% stigning, 10 km/t (i hvert fall de to første), jeg hadde tre minutter pause mellom intervallene. Eller pauser er vel ikke helt rett. Da skulle jeg ta 30 knebøy, 30 Mountain Climbers og 15 Burpees! Dvs at «pausen» var på ca 15 sek :-P. Jeg trur det blei 5 intervaller, men helt sikker er jeg ikke… var litt sliten for å si det sånn 😉 Fordi jeg hoppa av tre ganger på siste intervall pådro heg meg 15 Burpees ekstra, og fikk 1 min ekstra å gjøre det på. Åssen jeg greide 30 av hver på 4 min er ubegripelig for meg, men det gjorde jeg altså….

I helvetesuka er det lagt inn en våkenatt, men siden jeg skulle i et 40-års lag på lørdag, da helvetesuka egentlig skulle avsluttes kl. 22 fikk jeg hele tre timers søvn fredag til lørdag. Jeg måtte holde meg våken til 02.00. ALDRI i hele mitt liv har jeg fått rydda så mye fra 00.30 – 02.00 😉

Da jeg bråvåkna av siste tekstmelding kl. 05.00 lørdag morgen var jeg klar. Hadde lagt meg med ullundertøy på, klar for langtur – og det blei det. 3 timer på lørdag morgen. Det er en av de flotteste løpeturene jeg noen gang har hatt. -9 grader og knallvær. Jeg fikk altså oppleve at Tromsø våkna til et fantastisk vær. Fy flate for et lys 🙂

Verdens mest fantastiske by ❤

 

Resten av dagen hadde jeg nok med å holde meg våken mens jeg laga en 90-dagers plan for hvordan jeg vil jobbe med Herbalife fremover. Forhåpentligvis får jeg litt fart i forretninga min. Det hadde vært utrolig gøy 🙂

Jeg har en egenskap som jeg virkelig fikk bruk for denne uka, og det er å gjennomføre noe jeg har starta på. Som min beste venninne Frøydis sa og som også  Tony sa fint skreiv:

«Dessuten vet æ også at når du først blir motivert og bestemmer deg for at du skal klare noe. Så klarer du det med glans!! 99 av 100 tilfeller!»

Denne uka er den morsomste, mest krevende og utfordrende jeg noen gang har hatt. Jeg er ikke i tvil om at jeg har tatt noen steg, blitt tryggere og fått mer tro på meg selv. Jeg kan faktisk noe mer enn bare å løpe!

Tusen takk til Tony som bidro til at uka blei så vanvittig bra som den blei 🙂