Etter Bislett 50 km i februar har neste mål etter hvert blitt NM i 100km i Bergen 7. mai.
Jeg har trent godt og fokusert i hele vinter egentlig, artig at jeg får det til selv om jeg veit at jeg trener bra annerledes enn andre ultraløpere og har langt færre km i beina enn de fleste andre. Men for meg passer det best, med flere styrkeøkter og intervalløkter og noen litt lengre løpeturer hver uke. Er jo ikke nødvendig å endre på noe som funker.
100 km er en distanse jeg aldri har løpt før, ikke i ett. Men jeg liker utfordringer og må vel innrømme at jeg liker å ha det «litt» vondt 😉 Det er også moro at flere av de beste ultraløperne i Norge er påmeldt. De får bare løpe, jeg har mitt mål; Å komme i mål under 9 timer, så langt under 9 timer som mulig.
Forberedelsene har vært bra, men på kvelden 6.april får jeg en telefon sørfra som jeg kanskje har frykta,men som jeg håpa og som jeg trodde jeg ikke ville få på mange år enda. Modern ringte og fortalte at fadern var død. Hjertet bare stoppa mens han trente på ergometersykkelen i kjellern. Han trente hver dag fordi det var viktig for han å holde seg i form.
Da jeg fikk den telefonen gikk deler av grunnmuren min i stykker. Da stoppa verden opp en liten stund. Allikevel er jeg sånn skrudd sammen at jeg er takknemlig for at han slapp å lide og være syk, at han har opplevd mer enn de fleste og at veldig mange satte pris på fadern for den han var og det han gjorde for andre. Det gjør det lettere å leve videre.
Han var også den, sammen med modern, som fulgte mest med på løpinga mi, fulgte liveoppdateringer på topptid og andre sider, det har gjort det lettere å holde fokus på treninga og løpinga.
Min aleinetid før bisettelsen var på løpeturene mine. Rolige, de fleste rundt ei mil. Det var godt. Også i ukene etter har jeg bevisst tatt det med ro på alle fronter. Tror ikke jeg noen gang har sovet så mye som jeg har gjort de siste to ukene.
Uansett så er jeg nok i så god form at jeg kommer til å slå godt i fra meg i Bergen. Målet mitt er jeg fast bestemt på å nå. Og på et eller annet vis følger nok fadern med nå også, om så bare i hjertet mitt ❤
Ultraguro 