Mandagen har jeg virkelig begynt å se frem til, det er artig med PTduo med Åshild. Idag var det et artig slit fra ende til annen og det beste er at jeg slipper å prate. Jeg kan bare trene. Etter fadesen forrige uke hadde jeg idag sørga for at jeg var fit for fight , dvs hadde fått i meg nok næring. Det funka utmerket og er for første gang på lenge fornøyd med ei treningsøkt.
Det er morsomme er at jeg ikke legger merke til at det er andre mennesker i lokale mens vi holder på, men unntak av når noen går litt i veien 😉 Men jeg trur egentlig vi syns veldig godt 😛 I går hadde vi seks øvelser:
* squatpress (?)
* armhevinger med vending
* englehopp
* ryggøvelse i slynge
* burpees
* lengdehopp.
Vi kjørte seks runder, den første var visst bare en «prøverunde», 30 sek aktivitet og 30 pause. Piece of cake 😛 De fem neste rundene var 50 sek så 10 sek pause. 1 min 10 sek pause mellom rundene. Å hei dundrande du, ikke rart jeg ikke merker at det er noen andre der, eller at jeg ikke er så pratsom. Jeg har mer enn nok med meg selv gitt.
Etter treninga var jeg så sliten at jeg ikke greide å si et ord. Det er bra, da kan ingen klage på innsatsen. Det beste etter trening er å få seg en Rebuild Strenght fra Herbalife. Det fyller opp lagra igjen og jeg er en trygg bilist på vei hjem 🙂
Prolong og Rebuild Strenght
Idag var også startskuddet for Dytt. Tromsø kommune har en egen konkurranse, litt dårlig at bare 10 stk har meldt seg på hos oss, men mitt mål er selvsagt å vinne på Grønnåsen. Nå viser skrittelleren over 10000 skritt + at jeg har trent og da er ikke skrittelleren på.
Ultraguro 